Hvordan fungerer strekningsmåling, og hva betyr det egentlig når det blinker i fotoboksen?

Selv om fotobokser er et kjent syn for dem som ferdes på veien, er det ikke alle som vet hva strekningsmåling av fart egentlig går ut på, og hvordan det skiller seg fra punktmåling.

Strekningsmåling dreier seg om å måle gjennomsnittsfart på en strekning med én fartsgrense. Enkelt sagt får du bot hvis gjennomsnittsfarten din blir målt til å være for høy mellom to fotobokser i hver sin ende av strekningen. De to fotoboksene står normalt med mellom 2 og 20 kilometers avstand. Den første fotoboksen, fotoboks A, tar bilde av alle biler som passerer, og lagrer informasjon om blant annet tidspunktet for passeringen og registreringsnummeret på bilen.

Når bilene passerer den andre fotoboksen, fotoboks B, blir det tatt et nytt bilde av dem. Da har informasjonen fra fotoboks A allerede blitt sendt til fotoboks B. Ut fra denne informasjonen blir bilene gjenkjent.

Fotoboks B har den viktige oppgaven med å regne ut gjennomsnittsfarten til hver av bilene. Det gjør den ved å dele avstanden mellom de to fotoboksene på tiden bilen har brukt på å kjøre fra A til B.

Selv om du holder for høy fart ved en av eller begge de to fotoboksene, får du ikke bot med mindre gjennomsnittsfarten din er for høy. Som sjåfør gjelder det likevel å senke farten i tide for å unngå bøter.

Du har kanskje lagt merke til at det har blinket et rødt lys når du har passert en fotoboks, og fått deg en støkk? Ved punktmåling av fart vil et rødt lys indikere at du har kjørt for fort, men det trenger ikke å være tilfelle ved strekningsmåling.

Forvirringen rundt det røde lyset kommer av at fotoboksene som brukes til punktmåling, bare tar bilde av bilen din dersom du kjører for fort. Fotoboksene som brukes til strekningsmåling, derimot, tar bilde uansett hvor fort eller sakte du kjører.

Det røde lyset fra fotoboksene er altså irrelevant i strekningsmåling, men du får et annet varsel hvis du har kjørt for fort. Omtrent 50 meter etter fotoboks B står det nemlig en varsellampe, og hvis denne blinker gult, må du belage deg på en bot. Gjennomsnittsfarten vises ikke på noe skilt, så tiden frem til størrelsen på boten er klar, er ofte nervepirrende.

Før boten dumper ned i postkassen din, blir bildene som er tatt av bilen, og opplysningene om bilen sendt til Statens vegvesen. Der sjekker en saksbehandler at det er det samme kjøretøyet som er fotografert i begge fotoboksene. Når det er bekreftet, sender saksbehandleren saken til politiet. Det er bare politiet som kan gi fartsbøter eller andre straffereaksjoner.

I fartskontroller er det alltid bilføreren som skal betale en eventuell bot, ikke bileieren. Politiet vil studere bildene for å se om det er bileieren som sitter bak rattet. Hvis det ikke er det, vil bileieren bli bedt om å oppgi hvem som kjørte bilen.

Det er Justervesenet som har funnet ut hvordan man kan få nøyaktige målinger av gjennomsnittsfarten. Det har de gjort ved å gjøre mange kontrollmålinger av strekningen mellom fotoboksene. I tillegg har de kontrollert at utstyret i fotoboksene måler riktig tid og hastighet. Feilmarginene er veldig små når det gjelder både distanse og gjennomsnittshastighet.

Så mange som 8 av 10 nordmenn kjører for fort av og til, og dermed er det svært mange som har fått en eller flere fartsbøter. Som oftest får man ikke øye på fotoboksene før det er for sent, eller kanskje man ikke legger merke til dem i det hele tatt.

Safedrive Pro hjelper bilistene å se rundt neste sving, og varsler om farer, dyr, kontroller og fotobokser. Enheten hjelper sjåførene med å bli mer oppmerksomme og bevisste på egen fart – som forhindrer både bøter og ulykker.

Les mer om Safedrive Pro her.

Kilde: vegvesen.no