For bare ett år siden satte selskapet seg et mål om 100.000 medlemmer i Norge i løpet av 2023. Nå er nok et hårete mål nådd, men selskapet har ingen planer om å hvile på laurbærene av den grunn.
I februar økte bøtesatsene for brudd på veitrafikkloven med 30 prosent. Nå skal bøtesatsene opp igjen, om regjeringen får det som de vil. Spørsmålet er om stadig høyere bøter virker etter hensikten, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Mobilbruk i bil kan koste deg langt mer fra nyttår.
Det er godt kjent at trafikkbøtene i Norge ligger på et svært høyt nivå sammenlignet med mange andre land. Nå ønsker regjeringen å øke satsene med 4,9 prosent fra 1. januar 2024, for å holde tritt med prisveksten.
NAF mener økningen kommer for tidlig.
– Det var mye skepsis til den forrige økningen, og om det ville virke etter hensikten. Vi etterlyser en grundig gjennomgang om de økte bøtene faktisk har hatt en effekt på trafikksikkerheten og om det har blitt færre lovbrudd etter økningen, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, i en pressemelding.
Handagard viser til at da regjeringen økte bøtesatsene i februar i år, ble det begrunnet med hensyn til trafikksikkerhet. Regjeringen forsvarte økningen med det høye antallet trafikkdrepte i 2022.
– 2023 kan bli enda et år med et høyt antall omkomne i trafikken. Men dersom bøter ikke virker inn på antall lovbrudd eller ulykker, fremstår økningene mer som begrunnet i et behov for å få inn penger til statskassen enn et trafikksikkerhetstiltak, sier Handagard.
Forslaget om økte bøtesatser vil for eksempel innebære at boten for mobilbruk bak rattet vil øke til 10.200 kroner. Det samme vil brudd på vikeplikten eller å kjøre på rødt lys.
Handagard påpeker at dersom bøtene blir satt for høyt, kan det stride mot folks rettferdighetsfølelse.
– Vi er i en dyrtid og bøtene er allerede på et høyt nivå. Da kan det bli oppfattet som umusikalsk med enda en økning så raskt, forklarer hun.
Mange nordmenn sliter med å få endene til å møtes. Økte bøtesatser vil være ekstra belastende for husholdninger med lavere inntekt.
Etter økningen i februar ba derfor NAF Stortinget se på om et system med inntektsavhengige bøter kan være aktuelt for Norge, slik de har i Finland.
– Det er et viktig prinsipp at en straff er rimelig og står i forhold til den overtredelsen som er begått. Det bør også gjelde trafikkbøter. I tillegg mener vi altså boten bør stå i forhold til folks betalingsevne, spesielt dersom nivået settes så høyt som regjeringen her legger opp til.
Daglig leder i Safedrive, Magnus Wester, er enig med Ingunn Handagard og NAF, og etterlyser samtidig andre tiltak.
– I likhet med NAF stiller vi spørsmål ved effekten av å øke bøtesatsene ytterligere. Da de nåværende bøtesatsene var ute på høring, svarte blant annet sentrale deler av politiet, Utrykningspolitiet, riksadvokaten, Trygg Trafikk og Norges Lastebileier-Forbund nei til å innføre de skyhøye satsene. Likevel ble de nye trafikkbøtene innført.
– I en vanskelig tid hvor mange husholdninger har det svært tøft, vil disse økningene for de aller fleste fremstå som urimelige og uforholdsmessige – spesielt når et fagmiljø innen jus og trafikksikkerhet også stiller seg kritiske.
– Vi i Safedrive hadde likt at man hadde sett på andre konkrete og dokumenterbare tiltak for å forbedre trafikksikkerheten og holdninger i trafikken, sier Wester.
Slik blir satsene etter økingen:
De nye bøtesatsene er ikke formelt sett vedtatt, og kan fortsatt stoppes etter høringsrunden.
Would you like to go to the Norwegian edition?
