Trafikksikkerhet handler også om å redde liv fra selvmord

Publisert 10.09.26
av Torgeir Trapnes

10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging. Trafikksikkerhet handler ikke bare om fart, rus, bilbelte og oppmerksomhet. Det handler også om psykisk helse og om å forebygge selvmord.

Ikke alle dødsfall i trafikken skyldes en ulykke. Selvmordsforebygging er også en del av arbeidet for tryggere veier og færre tapte liv.

I 2025 ble det foreløpig registrert 656 selvmord i Norge. Tallet kan også øke når Folkehelseinstituttet har mottatt flere obduksjonsrapporter og kvalitetssikrer statistikken.

Bak hvert tall står et menneske, en familie, venner, kolleger og andre som blir berørt. Noen av selvmordene skjer i trafikken – men det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange.

Når en trafikkhendelse ikke er en ulykke

Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe undersøker alle dødsulykker på norske veier. I enkelte saker oppstår det mistanke om at hendelsen var villet.

I 2024 gjaldt det seks dødsulykker. I perioden 2015–2024 var det mistanke om selvmord i totalt 73 dødsulykker.

Det er likevel vanskelig å vite hvor mange selvmord som faktisk skjer i trafikken. Hendelser som blir vurdert som selvmord, regnes ikke som trafikkulykker og kommer derfor ikke med i den vanlige ulykkesstatistikken.

Vanskelig å fastslå omfanget

Tidligere forskning har pekt på at det kan være underrapportert hvor mange selvmord som faktisk skjer i trafikken. Norske myndigheter arbeider nå med mer standardiserte nasjonale rutiner og kriterier for å skille mellom selvmord og ulykker. Målet er blant annet å få mer presise tall og et bedre kunnskapsgrunnlag for forebygging.

Skillet mellom ulykke og selvmord kan være vanskelig å fastslå, og påvirker også hvordan dødsfallet registreres i statistikken.

Kan trafikksystemet bidra til å forebygge selvmord?

Trafikksikkerhet handler ofte om å redusere risiko. Også i selvmordsforebygging kan tiltak i omgivelsene bidra. Helsedirektoratet peker på at en selvmordsimpuls kan være kortvarig, og at begrenset tilgang til metoder, som for eksempel fysiske sikringer på broer, kan være et effektivt forebyggende tiltak.

Transportsektoren er også en del av myndighetenes arbeid med å forebygge selvmord. I regjeringens handlingsplan inngår blant annet kartlegging av utsatte områder og vurdering av sikringstiltak på høybroer.

Men forebygging handler om mer enn fysiske barrierer. Det handler også om kunnskap, om å legge merke til mennesker som strever, tørre å spørre og vite hva man kan gjøre når man blir bekymret.

Det er ikke farlig å spørre

Det kan være vanskelig å spørre noen direkte om de har selvmordstanker. Mange er redde for å si noe galt eller for å gjøre situasjonen verre.

Helsenorge skriver at det ikke finnes noe som tyder på at spørsmål om selvmordstanker øker risikoen for selvmord. Er man bekymret for noen, kan det derfor være viktig å ta kontakt. Lytt til det personen sier, ta det på alvor og hjelp dem videre til profesjonell hjelp ved behov.

Nullvisjonen handler om mennesker

Norge har en nullvisjon for drepte og hardt skadde i trafikken. Vi har også en nullvisjon for selvmord. De to områdene har likhetstrekk det kanskje ikke er vanlig å tenke over: Begge bygger på at dødsfall kan forebygges.

På Verdensdagen for selvmordsforebygging er det derfor naturlig å rette oppmerksomheten også mot veiene våre. Trafikksikkerhet handler til syvende og sist om at alle skal komme seg trygt hjem.

Trenger du eller noen du kjenner hjelp?

Er det akutt fare for selvmord: Ring 113.

Du kan også kontakte:

  • Mental Helse: 116 123 (døgnåpen, gratis og anonym)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40
  • Legevakt: 116 117

 

Er du bekymret for noen, spør hvordan personen egentlig har det. Du trenger ikke ha alle svarene for å kunne gjøre en forskjell. For mer informasjon om andre hjelpetilbud, se helsenorge.no.

Del artikkelen:

Anbefalte artikler

Klubbgensere, lave medlemskontingenter og aktivitetstilbud for mennesker som trenger fellesskap. Det er noe av det støtten fra Safedrive Reward skal bidra til på Ensjø i Oslo.
Da politiet i 2021 opplevde økende sladding og uvettig vinterkjøring i sentrum, tok de initiativ til organisert kjøring på bane. Safedrive stilte seg bak tiltaket fra første stund. I år ble suksessen gjentatt, og lørdag 21. februar samlet det seg et hundretalls bilinteresserte i Raabakken.
De fleste dødsfall på norske veier skyldes fart, rus eller førerfeil. Likevel viser statistikken at noen ulykker kan være selvvalgte. I 2024 mistenkes rundt sju prosent av trafikkdødsfallene å være bevisste handlinger.

You are entering the English edition of Safedrive.no

Would you like to go to the Norwegian edition?