Én av fire frykter viltpåkjørsler. Samtidig betyr dette at tre av fire sjåfører ikke ser dette som en stor risiko – og det kan være vel så skremmende. Uhellet kan skje på et øyeblikk, og konsekvensene er ofte alvorlige for alle involverte.
De fleste dødsfall på norske veier skyldes fart, rus eller førerfeil. Likevel viser statistikken at noen ulykker kan være selvvalgte. I 2024 mistenkes rundt sju prosent av trafikkdødsfallene å være bevisste handlinger.
Noen dødsulykker på norske veier viser seg å være selvvalgte handlinger. Derfor må trafikksikkerhet og psykisk helse ses i sammenheng.
Selvmord i trafikken er et tema som sjelden tas opp. Hendelsene etterlater dype spor – ikke bare for de nærmeste, men også for redningspersonell, vitner og andre trafikanter. Disse ulykkene skiller seg fra andre trafikkhendelser ved at intensjonen vurderes som bevisst, og ikke som et uhell.
Selv om antallet tilfeller er lavt sammenlignet med øvrige trafikkdødsfall, representerer hver tragedie et betydelig tap. Det understreker viktigheten av å se sammenhengen mellom trafikksikkerhet og psykisk helse.
Siden 2005 har Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) analysert alle dødsulykker på norske veier. Målet er å forstå hva som bidro til hendelsene, slik at fremtidige ulykker kan forebygges.
Noen ulykker skiller seg likevel ut. Ulykker der politiet vurderer dødsfallet som selvvalgt, eller der årsaken er sykdom, tas ikke med i den offisielle ulykkesstatistikken. I 2024 er det mistanke om at seks dødsulykker – om lag sju prosent av alle dødsulykker det året – kan ha vært selvvalgte handlinger.
I perioden 2015–2024 er det til sammen mistanke om 73 slike dødsulykker. Tallet har holdt seg relativt stabilt gjennom tiåret. I Sverige anslås det at litt over hver tiende dødsulykke i veitrafikken kan være en bevisst handling.
Dødsulykker i perioden 2015 - 2024 hvor det er mistanke om selvmord i trafikken. Kilde: «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2024», Statens vegvesen, september 2025.
Ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) er selvmordsatferd et resultat av flere samvirkende faktorer – psykiske lidelser, sosiale og økonomiske belastninger, livskriser og tilgjengelighet til dødelige metoder.
Forskning viser også at enkelte yrkesgrupper er mer utsatt. Personer som arbeider i transport- og serviceyrker – der stressnivå, tilgjengelighet og eksponering for risikosituasjoner er høy – har økt risiko for både dødelig og ikke-dødelig selvmordsatferd.
Kunnskap om slike sammenhenger er viktig for å kunne utvikle treffsikre tiltak – både i arbeidslivet og i trafikksikkerhetsarbeidet.
Myndighetene arbeider nå for mer standardiserte kriterier for å klassifisere selvmord i trafikken. Arbeidet startet høsten 2023, med bistand fra den svenske eksperten Anna-Lena Andersson, som har bidratt til utvikling av tilsvarende modeller i Sverige. Målet er å etablere felles rutiner for etterforskning, klassifisering og informasjonsutveksling, og dermed legge et bedre grunnlag for forebygging.
Rapporten «Klassifisering av selvmord i trafikken» anbefaler en systematisk, kunnskapsbasert metode for å skille mellom ulykker og bevisste handlinger. Dette vil gi mer presise tall, bedre grunnlag for forskning og et sterkere fundament for forebyggende arbeid.
Generalsekretær i LEVE, Knut Harald Ulland, understreker viktigheten av myndighetenes arbeid for å forebygge selvmord i trafikken.
– Organisasjonen Leve (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord) støtter arbeidet fra myndighetenes side på dette området og har tro på at en slik systematisk tilnærming kan bidra til å få ned de alt for høye selvmordstallene.
På jernbaneområdet har Jernbanedirektoratet og Bane NOR allerede implementert tiltak på de mest utsatte stasjonene: kameraovervåking, vektere, samarbeid med Kirkens Bymisjon, informasjonsplakater og fysiske barrierer mellom spor. Erfaringene fra disse tiltakene skal danne grunnlag for varige løsninger som reduserer risikoen for selvmord langs jernbanen, samtidig som sikkerheten for passasjerer og togdrift opprettholdes.
Selv om de aller fleste dødsulykker i trafikken skyldes uhell, viser tallene at noen dødsfall kan være selvvalgte handlinger. Dette understreker viktigheten av å se både trafikksikkerhet og psykisk helse i sammenheng. Å snakke åpent om temaet er et første skritt. Økt kunnskap og bedre systemer kan bidra til å redde liv – både på veien og utenfor den.
Det finnes hjelp for deg som har det vanskelig, eller for deg som er bekymret for noen.
Mental Helse: 116 123 (hele døgnet, gratis og anonymt)
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Å be om hjelp tidlig kan være avgjørende. Ingen skal måtte møte krisen alene. For mer informasjon om andre hjelpetilbud, se helsenorge.no.
