Aldri tidligere har nordmenn betalt mer i bompenger enn nå. I 2024 alene ble det krevd inn 15,8 milliarder kroner – mer enn noen gang før. Samtidig fortsetter antall bomstasjoner og nivået på satsene å vokse.
Drivstoffprisene har i flere år vært en hodepine for norske bilister. Selv om prisene har falt noe fra rekordnivåene i 2022, koster både bensin og diesel fortsatt ofte over 20 kroner literen. En stor del av beløpet er rene avgifter – og nye klimakrav kan gjøre pumpa enda dyrere i årene som kommer.
Drivstoffprisene skjøt i været i 2022 og har etterpå stabilisert seg på et høyt nivå.
Prisene på bensin og diesel har de siste årene stabilisert seg på et høyt nivå. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 skjøt drivstoffprisene kraftig i været, og i juni samme år kostet en liter bensin over 27 kroner.
Selv om prisene siden har gått noe ned, ligger de fortsatt ofte over 20 kroner literen – noe som merkes tydelig i hverdagsøkonomien for folk som er avhengige av bilen.
Fra juli 2020 til juli i år har nemlig drivstoffprisene steget med henholdsvis 38 prosent på bensin og 44 prosent på diesel.
Drivstoffprisene i Norge bestemmes av tre hovedkomponenter: avgifter, internasjonal innkjøpspris og selskapenes egne kostnader og marginer. Disse faktorene påvirkes av både politiske beslutninger og markedsforhold.
En betydelig del av drivstoffprisen utgjøres av avgifter, inkludert CO₂-avgift, veibruksavgift og merverdiavgift.
For eksempel, i 2025 er CO₂-avgiften for bensin 3,25 kr/liter og for diesel 3,79 kr/liter. Veibruksavgiften er 4,16 kr/liter for bensin og 2,69 kr/liter for diesel. I tillegg kommer merverdiavgift på toppen av disse beløpene. Disse avgiftene er politisk bestemte og kan endres gjennom budsjettvedtak og politiske beslutninger.
Den internasjonale innkjøpsprisen påvirkes av tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet, råoljepriser, raffineringskapasitet og valutakurser, spesielt dollarkursen. For eksempel, våren 2022 førte usikkerhet i det internasjonale markedet, som krigen i Ukraina, til ønekte råoljepriser og høy dollarkurs, noe som resulterte i høyere innkjøpspriser for drivstoff. Disse prisene bestemmes på internasjonale børser og påvirker hva norske selskaper betaler for drivstoffprodukter.
Selskapenes egne kostnader og marginer dekker utgifter til salg av drivstoff, som transport, terminaldrift, vedlikehold, administrasjon og markedsføring. Kostnadene kan variere mellom selskaper og påvirkes av logistikk, konkurranse og driftsforhold, mens marginene bestemmes av markedsstrategi og konkurransesituasjon.
Drivstoffprisene har blitt betydelig dyrere for norske bilister de siste fem årene.
Det er ikke like priser på drivstoff i Norge. Prisene kan variere betydelig mellom landsdeler, fylker, byer og tettsteder – og til og med innenfor et begrenset område. Hovedårsaken er lokal konkurranse mellom bensinstasjoner, som kan føre til priskriger og løpende justeringer av pumpeprisene.
I 2023 opplevde man for eksempel 11 prosent dyrere drivstoffpriser i Finnmark enn i Sør-Norge.
En kartlegging fra Konkurransetilsynet viser at det er færre prisøkninger i løpet av en uke enn før. Samtidig er større forskjell mellom høyeste og laveste pris i løpet av uken.
Kartleggingen viser også at prisøkningene nå ofte skjer senere på dagen enn tidligere, og at det i større grad varierer når de ulike kjedene setter opp prisene på sine stasjoner. Dette kan tyde på at det er blitt vanskeligere å gjennomføre nasjonale prishopp, noe som kan være en fordel for forbrukerne.
Som om dagens høye priser ikke var nok, kan bensin og diesel bli enda dyrere fra 2027. Da skal drivstoff som fylles på pumpene omfattes av EUs nye kvotesystem, ETS2. Det betyr at drivstoffleverandørene enten må redusere utslippene sine eller kjøpe klimakvoter for å kompensere. Norge er forpliktet til å innføre ordningen gjennom EØS-avtalen.
Det er foreløpig usikkert hvor høy denne nye kostnaden vil bli, men flere frykter at den vil bli sendt videre til forbrukerne.
Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, mener det er urimelig å legge hele byrden på dem som fortsatt kjører bensin- og dieselbil.
– Vi kan ikke godta skyhøye drivstoffpriser. De aller fleste i Norge kjøper elbil når de bytter til helt ny bil. Det å sende en slik ekstraregning til de som fortsatt kjører bensin- og dieselbiler er dypt problematisk. Vi ser her at barnefamiliene og folk i distriktene kan rammes hardest av økte bilavgifter, sier hun.
I årene som kommer kan norske bilister måtte belage seg på å betale mer for å fylle tanken.
Selv om internasjonale forhold og markedskrefter påvirker drivstoffprisene, er det til syvende og sist politiske beslutninger som bestemmer avgiftene – og dermed hvor dyrt det faktisk blir å fylle tanken i Norge. Myndighetene har stor innflytelse gjennom både skatter, avgifter og klimakrav, og kan med det lette eller forsterke belastningen for bilistene.
Diskusjonen om drivstoffprisene handler derfor ikke bare om markedet, men også om politiske prioriteringer. Hvor mye staten skal hente inn i avgifter, og hvordan byrden skal fordeles mellom by og land, elbilister og fossilbilister, er spørsmål som avgjøres på Stortinget.
