Drivstoffprisene har i flere år vært en hodepine for norske bilister. En stor del av beløpet er rene avgifter – og nye klimakrav kan gjøre pumpa enda dyrere i årene som kommer.
Aldri tidligere har nordmenn betalt mer i bompenger enn nå. I 2024 alene ble det krevd inn 15,8 milliarder kroner – mer enn noen gang før. Samtidig fortsetter antall bomstasjoner og nivået på satsene å vokse.
Aldri tidligere har vi betalt mer i bompenger. Flere bommer og høyere satser gir stadig dyrere regninger for bilistene.
I 2026 er det 40 år siden Norges aller første bomring åpnet i Bergen. Siden den gang har antallet bomringer og bomstasjoner økt kraftig. I dag teller vi 371 bomstasjoner – nesten en dobling bare siden 2014.
De siste årene har innbetalingene fra bompenger økt jevnt. I 2024 endte regningen for bilistene på rekordhøye 15,8 milliarder kroner. Nye bomveier bygges, og satsene på eksisterende strekninger økes. Til syvende og sist er det bilistene som sitter igjen med regningen – og den blir stadig tyngre.
Bompengene utgjør nå 32 prosent av alle avgifter som kreves inn fra bilistene. Til sammenligning utgjorde andelen kun 14 prosent av de samlede bilavgiftene i 2013, noe som betyr at bilistenes bompengebelastning har mer enn doblet seg de siste tolv årene.
Samtidig som norske bilister betaler stadig mer i bompenger, økte gjelden i bompengeselskapene med 7 milliarder kroner i 2024. Den totale gjelden er nå på hele 72,1 milliarder kroner.
Dette vekker bekymring, blant annet hos NAF.
– Bompengerekorden på 15,8 milliarder kroner i fjor er bare toppen av isfjellet. Økende gjeld i bompengeselskapene betyr at politikerne godkjenner stadig flere prosjekter som finansieres med bompenger, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Antall bomstasjoner fortsetter å øke drastisk. Bompengene utgjør nå 32 prosent av alle avgifter som kreves inn fra bilistene.
– Bompenger har dessverre bitt seg fast som den finansieringen som raskest gir politikerne resultater. Det er klart at når bilistene bidrar med så mye, blir statens og kommunens forpliktelser mindre og eventuelle økte kostnader kan enkelt skyves videre.
Bompengeordningen rammer særlig husholdninger med lav inntekt. Én av tre oppgir at de ikke tåler at bompengene øker med mer enn 500 kroner i måneden – et beløp som kan tilsvare regningen til bilistene når en ny by innfører bomring.
En undersøkelse fra Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) viser at mange bilister bevisst velger omveier for å slippe unna bompenger.
Totalt oppgir 20 prosent av alle bilister at de jevnlig kjører omveier for å unngå bomstasjoner. Blant dem som beskriver økonomien sin som anstrengt, gjelder dette hele 36,8 prosent. Til sammenligning er andelen blant øvrige bilister 18,4 prosent.
At mange bilister velger smalere og mer trafikkfarlige sideveier for å unngå bompenger, kan få alvorlige konsekvenser. Det undergraver nullvisjonen om at ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken – en av hovedintensjonene bak de veiprosjektene som nettopp finansieres gjennom bomstasjoner.
Man skulle tro at bompengeordningen i mindre grad rammet elbilistene, som i flere år har nytt godt av fritak eller lavere satser på bompenger. Men i mange tilfeller er det ikke slik.
I mange år passerte elbilene gratis gjennom bomringene, en fordel som ble sett på som en av de viktigste insentivene for å velge elbil. Etter hvert ble også elbilene pålagt bompengebetaling – først 50 prosent av det fossilbilene betalte, før regjeringen i 2023 økte grensen til 70 prosent.
Elbiler betaler fortsatt mindre per passering enn bensin- og dieselbiler. Likevel er det ikke alltid elbilistene som kommer billigst ut. Lavere elbilrabatter, nye bomstasjoner og prisjusteringer gir endringer i bompengestatistikken.
Elbiler betaler mindre per passering enn bensin- og dieselbiler, men har i snitt høyere månedlige bomutgifter på grunn av flere passeringer.
AutoSync, Norges største AutoPASS-utsteder, har analysert norske bilisters bompenge- og ferjebetaling i første halvår 2025.
– Reduserte elbilrabatter gir store utslag mange steder, kan Svein Skovly, kommersiell direktør i AutoSync, fortelle.
– Det skyldes ikke minst at elbilene i gjennomsnitt har mange flere bompasseringer enn fossilbiler, sier han.
Tall fra Trondheim viser tydelig hvordan redusert elbilrabatt slår ut i praksis.
Selv om elbiler i snitt betaler over 30 prosent mindre per passering enn fossilbiler, kjører de gjennom bomstasjoner hele 55 prosent oftere. Resultatet er at elbilistene ender opp med en høyere månedlig bompengeutgift – i snitt 617 kroner, mot 583 kroner for fossilbilister, en differanse på 34 kroner.
Et alternativ som stadig diskuteres er veiprising. I prinsippet er systemet enkelt – du betaler etter hvor mye du faktisk bruker veien. En GPS-enhet i bilen registrerer kjørelengden, og dette danner grunnlaget for fakturaen. På den måten betaler de som kjører mest, mest, mens de som kjører lite, belastes mindre.
Veinettet kan deles inn i ulike prissoner, der takstene er høyere i områder med mye trafikk. På denne måten reflekterer veiprising bedre hvordan bilbruken belaster samfunnet, både når det gjelder slitasje og utslipp.
Transportøkonomisk institutt (TØI) peker på at allmenn veiprising kan være både mer rettferdig og samfunnsøkonomisk effektivt enn dagens kombinasjon av bompenger og avgifter. I prinsippet kan ordningen erstatte flere av dagens avgifter – deriblant drivstoffavgiften og bompengene – og likevel sikre staten stabile inntekter.
Likevel er det delte meninger om ordningen. En omfattende undersøkelse av nordmenns holdninger til veiprising, viser at befolkningen er splittet: Mange er negative til både bompenger og veiprising, men når de må velge, foretrekker rundt to tredeler veiprising – særlig dersom prisnivået holdes moderat. De fleste ønsker også at inntektene øremerkes til vei eller kollektivtransport, men meningene spriker om om pengene først og fremst bør gå til bilveier eller alternativer til bil.
Et annet spørsmål som ofte dukker opp, er personvern. Kritikere frykter overvåkning, men forskere påpeker at GPS-løsningen kan være mindre inngripende enn dagens bomringer, siden data lagres lokalt på brikken i bilen og bare i en kort periode.
Bompenger har blitt en stadig tyngre belastning for norske bilister, samtidig som gjelden i bompengeselskapene øker. Ansvaret ligger hos politikerne, både lokalt og nasjonalt, som avgjør hvor og når bompenger skal innføres.
Å legge stadig større deler av kostnaden over på bilistene, uten å vurdere helheten, er ikke bærekraftig. Skal bompenger fortsatt være en del av veifinansieringen, må politiske beslutninger i større grad ta hensyn til både rettferdighet, samfunnsøkonomi og folks faktiske betalingsevne.
