Arbeiderpartiet hever bøtesatsene – slaktes av fagfolk

– Nivået på trafikkbøter har økt kraftig de siste årene. Vi etterlyser dokumentasjon på at høyere bøter faktisk bidrar til at det blir færre lovbrudd i trafikken og færre ulykker.

Det sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

Også i år vil regjeringen øke satsene for å holde tritt med prisveksten. Dette kommer etter at Samferdselsdepartementet i 2023 møtte sterke reaksjoner på beslutningen om å øke bøtene med hele 30 prosent. Ett år senere, i 2024, ble bøtesatsene justert på nytt, denne gang i tråd med en prisstigning på rundt 5 prosent.

– Bøtene er nå på et svært høyt nivå. Det er et viktig prinsipp at en straff er rimelig og står i forhold til den overtredelsen som er begått, sier Handagard.

Politidirektoratet slakter forslaget.

«Politidirektoratet (POD) er av den oppfatning at bøtesatsene nå er så høye at det for tiden ikke er nødvendig å øke satsene for å opprettholde bøtenes preventive og pønale effekt. Nyere studier konkluderer dessuten med at tiltak om å øke bøtesatser for forenklet forelegg gir den laveste trafikksikkerhetseffekten. Basert på dette mener POD det ikke er grunnlag for å støtte forslaget om å øke bøtesatsene», heter det i høringssvaret.

Avisredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen stiller seg også kritisk.

– Regjeringen har økt bøtene med 40 prosent på tre år. De skyhøye bøtene har ingen støtte i forskning, men er et sugerør i bilistenes lommebøker. Den økningen som nå foreslås, har i praksis ingenting å si for trafikksikkerheten, eller det Politidirektoratet vurderer til «svært marginal eller null».

– Og direktoratet sier rett ut at økningen av bøtesatsene egentlig kun er for å øke inntektene til staten, og kritiserer at satsene økes uten at noen vurderer bilistenes betalingsevne eller om tiltakene har noen effekt i hele tatt, fortsetter han.

I sitt høringssvar stiller NAF spørsmål ved motivasjonen bak forslaget, og tar til orde for at trafikkbøter bør knyttes til inntekt.

«Forslaget forsterker inntrykket av at det er andre forhold enn trafikksikkerhet som er motivet. Manglende dokumentasjon på effekter er en betydelig svakhet ved forslaget.»

«Vi mener det bør gjøres en utredning av om inntektsavhengige bøter kan være relevant i Norge. Her mener vi man kan se til Finland og ordningen de har der. Dette kan styrke folks rettferdighetsfølelse, og gjøre at bøtesatsene oppfattes å virke preventive uavhengig av individuell økonomisk situasjon.», skriver NAF.

Gunnar Stavrum mener også at bøtesatsene vil oppleves som urettferdig.

– Problemet med å stadig øke bøtesatsene er at det virker usosialt, og føles som urettferdig når straffen ikke står i stil med lovbruddet.

– For mange er 10.450 kroner etter skatt en kraftig bot – for andre er det mer til å trekke på skuldrene over.

– Poenget er at trafikkbøter ikke er til for å øke overskuddet i statskassen, men for å endre farlig adferd i trafikken. Derfor burde samferdselsministeren lytte når hans egen fagetat slakter forslaget, avslutter han.

• Bruk av mobiltelefon, øker til 10 .450 kroner
• Brudd på vikeplikten samme, 10. 450 kroner
• Kjøre på rødt lys, samme 10. 450 kroner
• Brudd på forbudsskilt, 8400 kroner
• Kjøre i 61 km/t i 50-sone: 5800 kroner

Les alle de nye bøtesatsene her.

I forbindelse med de nye bøtesatsene som nylig ble kunngjort, har flere stilt spørsmål om tjenesten Safedrive er i strid med Vegtrafikkloven, § 13, som forbyr varslingsutstyr, manipulasjonsutstyr og lignende i motorvogn. Denne bekymringen er imidlertid misforstått.

Disse bøtesatsene gjelder radarvarslere og laserjammere og kommer fra et forbud i Vegtrafikkloven § 13 som omhandler utstyr som blokkerer, mottar eller sender signaler fra eller til utstyr for kontroll og overvåkning av trafikk. Safedrive havner ikke i denne kategorien. Safedrive er et lovlig produkt og en lovlig tjeneste. Tjenesten sprer offentlig tilgjengelig informasjon, og faller inn under ytringsfriheten som er nedfelt i Grunnloven. Bruk av Safedrive er ikke straffbart.